Slik starter du et slektstre

Alle mennesker har sin helt egne forhistorie og de fleste av oss synes dette er fascinerende. Byarkivet i Oslo har mange hyller som er fulle av spennende historie. Disse bøkene kan gi informasjon om slekter i Norge mange hundre år tilbake i tid. Hvis opplysningene finnes, kan du lese om hvem familien din var, hva de jobbet med og hvor de bodde. Hvis du vil finne ut mer om historien din kan du henvende deg til spesialiserte slektsforskere som jobber med dette. Du kan også begynne å forske litt på egen hånd ved å bruke plattformer som for eksempler «Slekt og Data».

Slektstre er enklere å finne i land med få innbyggere

Slektsforskning på Internett har blitt populært, og hvem som helst har tilgang på den samme informasjonen som profesjonelle slektsforskere. Det kan allikevel være vanskelige å vite hvor du skal starte, for disse sidene har som regel et mylder av forskjellig informasjon. Å skaffe seg en oversikt over folketellinger er noe av det viktigste for å nøste opp forfedrene dine. De offisielle folketellingene i Norge går tilbake til 1910. Visse tidsrom på 1800-tallet har imidlertid store hull så det kan være vanskelig å finne gode data mellom 1800-1865. Etter som Norge har og alltid har hatt få innbyggere vil det gjøre jobben noe lettere.

Slekt og historie i gamle Christiania

Slektsgransking er spennende. Norge har et ganske oversiktlig arkivmateriale i forhold til mange andre land. Det er ikke så vanskelig å finne forfedrene dine som du tror. Dessuten ha digitalisering av kirkebøker og folketellinger gjort denne jobben mye enklere. Du kan også finne informasjon utover navn, bosted og yrke. For eksempel ble det et pålegg om å brannsikre bygninger i Christiania under den store bybrannen i 1858. Disse protokollene forteller detaljer om hvor mange rom hver leilighet hadde, og når bygget ble reist. Det blir også opplyst om hvordan innredningen var, noe som er spennende å vite for en som er lokal i området.

Vi har alle en historie

Å finne slektstreet sitt har en betydning for mange mennesker. Historien kan fortelle om hvorfor ting ble som de ble. Slektsgransking kan også bringe med seg dårlige nyheter, men av og til er det bedre å vite enn og leve i uvisse. Som bonus i forskningen din kan du også finne opplysninger om økonomiske og sosiale forhold som gjør deg litt klokere. Kanskje du også kan trekke paralleller til familien du har rundt deg i dag. Det er vanskelig å gå tilbake lenger enn til 1650, for før denne tiden finnes det ikke mange kilder. Dessuten må du kunne lese gotisk skrift.

Start slektstre med de andre i familien din

Interessen for slektsforskning har skutt i været, mye på grunn av programmer på TV som lager underholdning av det. I riktig gamle tider hadde riktignok prestene gjerne dårlig belysning og ingen vet hvor nøye de var med å notere i kirkebøkene. Derfor kan det være vanskelig å finne god informasjon med mindre forfedrene dine var veldig kjente skikkelser. Det er lettere å lete etter slektninger langt tilbake i tid hvis du kjenner bosted og adresse. Snakk med de eldste i familien. De kan sitte på informasjon du ikke visste om. Å starte et slektstre kan også være en fin familiehobby som binder familien tettere sammen.

Digitalarkivet er en stor hjelp

For å starte et slektstre er det fornuftig å begynne med deg selv og notere ned det du allerede vet. Kanskje du til og med vet hvem oldeforeldrene dine er og hvor de bodde. Hvis du skriver ned alle du kjenner blir det lettere å finne ut av hvilke spørsmål du skal stille. Snakk med slektninger eller få hjelp av profesjonelle slektsforskere hvis du står fast. Søk i Digitalarkivets kirkebøker. Hos Nasjonalbiblioteket kan du søke på navn for å få opp treff i aviser og oversikt over bygdebøker. Selv om veldig mye har blitt digitalisert, vil du måtte oppsøke landets lesesaler når du går dypere inn i materialet.

Close