Heraldikk

Heraldikk får oss til å tenke på faner, våpenskjold og Håkon Håkonsson i fargerike og mektige våpenturneringer. Heraldikk er det samme som kunnskap om våpenmerker i både et kunstnerisk og historisk aspekt. Slektsgransking må også tas i betraktning i denne sammenheng. Både i Norge og resten av Europa har det blitt brukt våpenskjold i hundrevis av år. De brukes fortsatt av slekter med adels-bakgrunn. De er også vanlige å bruke for kommuner, stater, det militære osv. Denne tradisjonen har fått nytt liv og spredt seg rundt omkring i verden, og noen kulturer bruker sin helt egne symbolikk, som for eksempel i Japan.

Heraldikk, læren om våpenmerker

Heraldikk forbindes med våpen så lenge det ikke er et kampvåpen. Disse våpnene kalles våpenmerker og her står våpenskjoldet sentralt. Ordet heraldikk stammer fra middelalderen og på latinsk betyr «heraldus» utroper. Utroperen var den personen som annonserte hvilken ridder som entret arenaen under en viktig ridderturnering. Denne utroperen måtte kjenne våpenmerkene og også hvordan et våpen ble komponert. Heraldikken stammer fra 1100-tallet et sted mellom grensene i Frankrike og Tyskland. Det oppsto som et eget europeisk system som ble brukt av troppene under korstog mot Midtøsten. Dette fordi de hadde behov for kjennetegn som var fargerike og godt synlige.

Heraldikken spredte seg raskt over hele Europa

Helt fra antikken og gjennom vikingtiden har det vært fargerike dekorasjoner på soldatenes skjold, hjelmer og rustninger. Dette forandret seg på 1100-tallet hvor figurene og fargene ble satt sammen på en mer konsekvent måte. Det var viktig at symbolene var like og med klare farger sånn at krigerne visste hvem som var bak rustningene. De samme symbolene var også i flagg og faner med illustrasjoner som bygget på gamle fanemerker, symboler og fabelvesener. Dette var en skikk som spredte seg raskt utover i Europa og kom antakelig til Norge under kong Magnus Erlingson som regjerte på midten av 1100-tallet.

Våpenmerkene og territorier

Våpenmerkene var i utgangspunktet personlig for eieren. Etter hvert ble våpenet mer permanent og det ble lagt vekt på arv. Selv om det etter hvert ble slutt på å male skjoldene, ble de fortsatt brukt som visuelle uttrykk og for gjenkjennelse. Fyrstene og de forskjellige statene brukte våpenskjoldene som en territorial markering. Dette var et sterkt budskap om eierskap og makt som hadde stor respekt blant folket. Innholdet i våpenskjoldet varierte og var sterkt personlig, og prydet også rytterens kappe og skaberakker til hesten hans. I tillegg var skjoldet prydet med våpenskjoldet. Skjoldet skulle alltid vende framover og ble ansett som et klesplagg.

Et heraldisk merke kan sammenlignes med en logo

Læren om heraldikk viser oss at våpenskjoldet var plassert mange steder. Omtrent som et firma som markedsfører seg kraftig med logoen sin. Derfor var ikke bare våpenskjoldet praktisk på slagmarken, det ble brukt som en psykologisk effekt. Skjoldet ble plassert synlig på hjelmen til ridderen. De to vanligste typene av hjelm var stikkhjelmen og bøylehjelmen. Bøylehjelmen ble brukt av adelen og stikkhjelmen av de vi i dag kan kalle gentlemen. Adelen kunne også bruke en adelskrone, og kongene brukte kroner over våpenskjoldet. Hver rang hadde sin helt spesielle adelskrone. De samme symbolene ble også brukt for å markere territorier som hertugdømmer og grevskap.

Heraldikk og beskyttelse av familienavn

Heraldikken forteller også at det ble brukt andre elementer i tillegg til våpenskjoldet for å gjøre en imponerende figur. Spesielt ved turneringer hvor det var viktig å markere styrke. Det var vanlig å sette vesselhorn på hjelmen, i tillegg til påfuglfjær og englevinger. De samme reglene om rettslig beskyttelse gjaldt i riddertiden som nå. Offentlige våpenskjold står som regel under rettslig beskyttelse og kan ikke misbrukes ved kopiering. Hvis våpenskjoldet ikke er registrert som et varemerke står det uten beskyttelse. Et slektsvåpen som har blitt brukt i lang tid kan imidlertid få samme beskyttelse som et familienavn, men nå for tiden er det ikke mange rettssaker om slike eierskap.

Close